Ivar Rodriguez

Her er et godt og sunt middagstips. Jeg viser både vanlig og lavkarbovarianten.

Jeg har vært litt fraværende med bloggingen i det siste. Det har på grunn av mye arbeid på klinikken min. Men ikke fortvil jeg skal gjøre mitt beste for å poste 1 - 2innlegg hver dag fremover.

Dagens tips er ytrefilet med løk og brokkoli.

Steik biffen først på pannen med høy varme for å få en gyllen stekeoverflate. Deretter setter du alt i en ildfastform på 200 grader i 15 - 25 minutter (spørs hvordan du liker biffen)

Nydelig og mørt

Den første tallerkenen er lavkarbovarianten med litt guacamole, løk og brokkoli.

Her serveres det med ris og saus i tillegg.

Håper det smakes.

Hei kjære blogglesere

Vi i Din Diett kjører en liten Quiz! Alle som deltar på Quizen er med i trekningen for å vinne 1års forbruk av b-vitaminer.

Som dere vet er b-vitaminer en viktig del av energiomsetningen. B-vitmainer er bra for både, hud, hår, negler, energi og psyken. Ikke nøl med å svar. Trykk på denne linken for å delta: http://www.norgesquizen.com



Dagens lavkarbo lunjstips er kyllingfilet med stekt løk og brokkoli med avokado.

Steik brokkoli og løk sammen

Når alt er ferdig steikt bruker du en hel avokado og blander den inn.

Dette måltider fungerer perfekt til både lunsj og middag. Jeg brukte ca. 15 min på å lage hele måltidet

De mest kjente effektene av vitamin C er den forebyggende og den lindrende effekten mot forkjølelse. En rekke studier på ulike dyr har vist at vitamin C kan påvirke motstandskraften mot ulike virus og bakterieinfeksjoner (Hemilå 2006a).



Dette kan tyde på at vitamin C burde hatt en viktig rolle på mennesker når det gjelder immunforsvaret, men dette mysteriet er enda uløst. Pauling foreslo at et inntak på 1-2 g av askorbinsyre daglig ville effektivt forhindre vanlig forkjølelse (Pauling 1970). Mange kliniske studier med ulike doseringer av vitamin C, har vist at askorbinsyre ikke gir signifkante resultater på profylaktiske effekter (forebyggende).



Men enkelte studier viser en nedgang i varigheten av forkjølelsessymptomene under infeksjonsperioden (Naidu 2003). Randomiserte og ikke randomiserte forsøk på vitamin C som omhandler forebygging eller behandling av ?vanlig forkjølelse? viser at et inntak på et gram eller mer daglig om vinteren ikke gav konsekvent fordelaktig effekt på forekomsten av forkjølelse. I forsøk der det ble testet for vitamin C etter at symptomer for forkjølelse hadde oppstått, viste det seg at det gav en større helsegevinst med høye doser enn med lave doser med vitamin C (Douglas et al. 2000).

I spesielle tilfeller når folk ble utsatt for stress-relatert forkjølelse viste enkelte studier at et tilskudd av vitamin C kunne ha en gunstig effekt. I studier der det ble sett på forebyggende effekter ved stress-relatert forkjølelse ble det funnet en reduksjon på sykdomsperioden på 8 % hos voksne personer og 13,6 % reduksjon hos barn. Så langt i forskningen har ingen terapeutiske tilskudd av vitamin C vist noe fordelaktig effekter på forkjølelse (Hemilå, Chalker et al. 2009).



Det har vært store diskusjoner rundt funksjonen vitamin C har på immunsystemet under en forkjølelse. Askorbinsyre har vist seg å stimulere immunsystemet med å øke antallet T-celler som en respons på infeksjon. Disse cellene er i stand til å lysere infiserte celler med å produsere store mengder cytokiner.I tillegg hjelper B-cellene til å syntetisere immunoglobuliner for å kontrollere inflammatoriske reaksjoner.



Senere har det blitt påvist at askorbinsyre blokkerer ulike sekvenser som fører til naturlig celledød i levende vev i T-cellene. På denne måten vil T-cellene opprettholde veksten på grunn av økt antall celler som fører til økt angrep på de infiserte cellene. Denne mekanismen har blitt observert under behandling av vitamin C under forkjølelse (Campbell et al. 1999).

Det er viktig å være klar over at de fleste studiene som er gjort innenfor forkjølelse og vitamin C har gitt negative resultater, (Hemilå, Chalker et al. 2009) men dette trenger ikke å bety at det er ingen sammenheng mellom vitamin C og forkjølelse.

Vitamin C er også kalt askorbinsyre som tilhører gruppen vannløselige vitaminer. Det daglige anbefalte inntaket ligger på 75 mg/dag for voksne. Den største kilden til vitamin C i det norske kostholdet er frukt, poteter og grønnsaker.



Askorbinsyren er et krystallinsk fargeløst og surt stoff som løses lett i vann. Vitaminet er ustabilt i vandige løsninger. Askorbinsyren oksideres lett i basisk miljø, varme, i lys og i nærheten av metallioner som kopper og jern (Nes et al. 2006).



De fleste dyreartene kan selv syntetisere vitamin C, dermed trenger de ikke tilførsel av dette vitaminet gjennom kosten. De syntetiserer vitamin C fra karbohydratene glukose og galaktose (Nes et al. 2006). Grunnen til at menneske ikke kan syntetisere askorbinsyren skyldes mangel på det mikrosomale enzymet L-gulonolaktonoksidase.

Når matvarene som inneholder vitamin C blir kuttet, skrellet og kokt er vitaminet
veldig utsatt for oksidasjon. Vitamin C er et essensielt mikronæringsstoff. Mangel på vitamin C i kostholdet kan resultere i ulike mangelsykdommer som f.eks skjørbruk som gir en svekket struktur på kollagenet (Nes et al. 2006).

Et høyt inntak av vitamin C har blir sett i sammenheng med redusert forekomst av en hel rekke sykdommer samt kreft og kardiovaskulære-sykdommer. Disse foredelaktige effektene har mest sannsynlig en sammenheng med vitaminets antioksidant virkende effekt, selv om den eksakte mekanismen fremdeles er uklar (Munday 2003).

I et senere innlegg skal jeg skrive litt mer om forskning rundt vitamin C. Ha en fortsatt fin pinsehelg :)

Alle har vel lest og hørt om vitaminer og mineraler. Men hva gjør egentlig dem ? I dette innlegget skal jeg ta for meg Vitaminet Tiamin (B1).

Hvorfor trenger vi Tiamin ?

Først og fremst er er tiamin (B1) viktig for omsetningen av karbohydrater og proteiner. Det fremmer vekst, og behovet øker under svangerskap og amming på grunn av barnets vekst.

Mangel på vitamin B1 i vekstperioden kan forårsake underutviklende lepper og forstørret hjerte. Ved hardt arbeid, stress, hard sportsaktivitet, langvarig sykdom og andre forhold som øker stoffskiftet ,, øker vitamin B1- behovet.

Vitaminet har stor berydning for fordøyelsessystemet, saltsyreproduksjonen i magen samt bevegelsene i tarmen. I tillegg er B1 viktig for bukspyttkjertelens og leverens funksjon.

Raske fakta:

Vitamin B1 brukes som medisinsk anvendelse ved nervebetennelse, nervesmerter, isjias, muskelspenninger, muskelsmerter, hekseskudd, depresjoner, og nervøe lidelser. Andre ting det brukes for er hudproblemer, kreft, åreforkalkning, hjerterytmeforstyrrelser, for lavt blodsukker, diabetes, immunsvikt, fordøyelsesproblemer og alkoholisme. Vitamin B1 bør tas sammen med de andre B-vitaminene.

Det er ingen kjente bivirkninger ved store doser av dette vitaminet.

Kilder til Vitamin B1

Vitamin B1 finnes i alle matvarer unntatt raffinnert sukker, fett og olje. Hovedsaklig finnes vitaminet B1 i riskli, upolert ris, solsikkekjerner hvetekim, ølgjør, sammalt mel. paranøtter og andre nøtteslag, forskjellige sorter bønner, rå torskerogn, cornflakes, sesamfrø og andre typer frø, hvitløk og en rekke grønnsaker - og fruktsorter. Dessuten finnes vitamin B i melkeprodukter og ost, lam, kylling annen fjærkre.



Hvor mye trenger vi ?

Det anvefalte inntaket for voksne er 1,4mg, mens det er 1,5mg for gravide og ammende. Idrettsfolk og hardt arbeidende (stress) 1,5 - 2,5mg.

Disse dosene er absolutte minimum. Mange har større behov (5 - 10 mg) på grunn av høyt stressnivå, utilstrekkelig kosthold og/eller for stort inntak av kaffe, te og sigaretter.



Jeg sa i sist innlegg at jeg skulle komme med middagsforslag med chili.

Det første tipset er Chili con carne

Oppskriften er bergenet for 3 - 4 personer og er hentet fra en bok som heter supermat i praksis.

Dette trenger du:

100g hvite cannellinibønner

100g kidneybønner

2 små rødløk

1 ts rapsolje

2ss mørk balsamicoeddik

600 - 700g biffkjøtt

litt salt og pepper

1 - 2 rød chili

4 hvitløksbåter

1 ts sterk paprika

8 einerbær

Litt revet muskatnøtt

1 boks med hakkede tomater

1 rød paprika og 1 grønn paprika

20g mørk sjokolade ( 70 % eller mer) og 1ts honning

2 ss kesam eller lett rømme



La bønne ligge i bløt i 10 time, og kok dem i ca. 40 min i lett-saltet cann.

Skjær rødløken i biter. Tilsett eddik, kjøtt og salt og vend blandingen godt. Del chilien på langs, støt spisskummen lett i en morter, og knus hvitløksbåtene. Tilsett krydder, paprika, einebær, muskattnøtt, pepper, mais og hakkede tomater.

La dette småkoke i 20 min.



Skjær paprikaen i biter, og ha dem i sausen, som småkoker videre i 10min. Tilsett bønner, sjokolade og honning og varm opp retten til sjokoladen smelter. Tilsett olje, smak til med salt og pepper.

Totalt inneholder denne retten 565 Kcal (525g ferdig porsjon pr. person)

15g fett

51,2g protein

55,3g karbohydrater.

Dette er en god middag du kan lage når du har litt ekstra tid.

Kvinner elsker den, og forskerene roser den opp i skyene. Hvorfor? Fordi chili reduserer appetitten og setter fart på forbrenningen.



Chili er proppfull av sunne stoffer som C-vitamin, betakaroten, antioksidanter og flavonoider, som styrer immunforsvaret og beskytter kroppen mot betennelser og mot kreft.



Undersøkelser viser at chili kan senke blodtrykket ved å utvide årene, slik at blodet renner lettere.

Chili beskytter magen mot etsende stoffer som alkohol og medisin fordi den sterke frukten stimulerer magen til å skille ut slim, som legger seg som en hinne rundt de skadelige stoffene.

Chili smaker sterkt fordi den inneholder stoffet kapsaicin, som stimulerer de nervene i huden og på tungen som normalt reagerer på varme og smerte.

Chili tilfører ikke noe særlig smak til maten - den gjør den bare sterkere. Derfor er den ideell til å fremheve smaken av de andre ingrediensene og hever derfor den totale smaksopplevelsen.

I et senere innlegg skal jeg ta for meg matretter du kan bruke chili i.

Alle har sikkert lest eller hørt ordet antioksidanter opp til flere ganger. Er du en av mange som faktisk lurer på hva dette er? I dette innlegget skal jeg gi svaret på nettopp dette!

Antioksidanter er en stor gruppe vitaminer, mineraler og mikropskopiske plantestoffer. De beskytter cellene i kroppen mot skader ved å nøytalisere de frie radikalene, som ellers kan skade cellene som kan føre til alvorlige sykdommer  som f.eks. kreft.

De frie radikalene er små molekyler som kan angripe og skade cellene i kroppen hvis de ikke blir nøytralisert av antioksidanter.

Frie radikaler dannes i sigarettrøyk, eksos fra biler, ved kraftig soling og ved forurensninger osv.

Husk å spise antioksidanter, så kanskje du lever til du blir 100 år =)

I helgen har været vært helt fantastisk! Hva er da bedre enn å lage litt sunn mat på grillen.

Kutt opp det du ønsker av kjøtt og grønnsaker. Jeg brukte, Sopp, squash, kyllingfilet, brokkoli, bacon, løk og paprika.

Grilles hellt til kyllingen er gjennomstekt!

For å píffe opp smaken brukte jeg en BBQ-glaze, litt olje, salt og pepper.

Det her var et fantastisk måltid. Server gjerne med salat som tilbehør.

Har noen av dere grillet i helgen?